Grønlands-Kim sin kone, Betty, som inviterte meg til Danmark i sommer, er litt vinglete på sin Facebook-profil. Etter at jeg skrev at hun hadde lagt ut bryllupsbildene fra 2001, fjernet hun dem. Men nå har hun åpnet bildene for innsyn igjen. Også denne gangen er bildene tilgjengelig for 800 millioner Facebook-medlemmer.
Men viktigere: For to dager siden la hun ut bilder som viser at Grønlands-Kim var i New York i oktober. I samme måned var Danmarks-Kim opptatt med å bearbeide media i Danmark. Jeg lurer veldig på om det er Danmarks-Kim som leker med media eller om det er media som leker med Danmarks-Kim. Hvem lurer hvem?
Gidder jeg å utbrodere historien atter en gang? Nei. Jeg har forklart historien mange nok ganger allerede. Den som er interessert, kan lese det som allerede er skrevet. I riktig rekkefølge.
Det er et viktig tidsskille i bloggen. Fra og med 20 januar 2010 turte jeg å skrive om hva denne saken egentlig handler om. Derfor er de viktigste bloggpostene fra og med denne datoen. Men en del av bloggpostene før 20 januar 2010 kan faktisk være ganske morsom, selv om det aldri var hensikten med bloggen. Og disse bloggpostene må unektelig leses med andre øyne nå enn den gangen.
Man bør kunne forvente at politi og journalister gjør jobben selv. Da jeg varslet politi og media for snart fire år siden, hadde jeg ingen idé om hvilken vrangvilje jeg skulle bli møtt meg. Og at jeg egenhendig, via internett, måtte begynne å dokumentere ting siden både politi og media ønsket å lukke øynene. Jeg har et lite håp om at media har våknet, men er samtidig usikker. Politiet blir jeg ganske enkelt ikke klok på.
Til deg som nå får lyst til å si: "Man ser da på bildene at dette er to forskjellige personer. Dessuten har de oppholdt seg i to forskjellige verdensdeler i oktober". Jeg kommer ikke til å gidde å svare deg. Jeg lar meg heller inspirere av Victor. Ikke ved å helle en drink over deg. Det blir nok heller isvannet og isbitene fra en sjampanjekjøler. En SVÆR sjampanjekjøler.
Det er vel riktig å si at jeg er sur når jeg skriver slikt. Men mest av alt er jeg trett av denne historien. Gjemt i humoren som skuespillerne i Danmark serverer oss, ligger det et dypt alvor. Og jeg kommer fortsatt til å følge med.
Illustrasjon: alinastokkan.blogg.no
Innlegg
4 kommentarer:
Hej Jonny
Hvorfor bliver du stædigt ved med at holde fast i, at det er den samme Kim på Grønland og i Danmark??
Der er jo et klokkeklart bevis for, at Danmarks Kim og Grønlands-Kim var i hver sin verdensdel på et givent tidspunkt!!!
Det ligner for mig at se chikane af Grønlands-Kim.
Jeg misunner deg, som har det så enkelt, at du sånn helt uten videre snakker om "klokkeklart bevis". Politiet på Grønland burde rekruttere deg raskere enn raskest. Det er enkelt og greit svært mye som ikke stemmer i denne saken. Det velger du glatt å overse, fordi det nå plutselig, på et svært passende tidspunkt, foreligger et "klokkeklart bevis" på Facebook. En ting har du til felles med flere av de andre som også har valgt navnet "Anonym". Dere velger å vektlegge enkeltbilder og enkeltbevis. Men å prøve å se på helheten gjør dere ikke. For da vil de enkle konklusjonene rase sammen som et korthus.
pughiKære Jonny
Hvorfor er du egentlig "ude" efter Kim Christensen. Har han snydt dig i forbindelse med noget investering?
Hei Søren. Det er nok riktig. Jeg investerte NOK 50.000,- i ULOC i 1995 eller i 1996 (husker ikke helt). I. flg. Ekstrabladet ble det investert for totalt DKK 200-300 millioner i ULOC. Etter å ha somlet i nesten 10 år, bestemte de danske påtalemyndighetene seg for å plukke ut en enkeltsak på skarve DKK 8 millioner og kjøre rettssak på den ene saken. Dansk politi forklarte somlingen med at saken var meget komplisert og omfattende. Pluss at den omfattet en rekke land. Pluss at FBI trenerte saken, da dansk politi ville innhente informasjon fra USA. Det er flere som har bemerket at jeg er "ute" etter Kim Christensen. Og det er forsåvidt riktig. Men mitt hovedmotiv og min hovedmotivasjon har aldri vært, ved hjelp av en blogg, å hevne en 15 år gammel svindelsak. Men jeg fikk nok, da politiet på Grønland ga meg bot og sendte den til politiet i Bergen. En politiansatt uten uniform stod plutselig en dag utenfor min dør for å overlevere meg en bot, som jeg opplevde som dypt urettferdig. Boten var lav, men det er ikke det som er poenget. Jeg betalte riktignok boten og har dermed juridisk sett vedtatt forholdet. Men jeg angret meg fort, startet blogg som omhandlet KUN Danmarks-Kim. Etter et drøyt år gikk jeg lei, outet de to identitetene og fortalte min historie ganske detaljert. Siden den gangen har jeg kommet over flere merkelige ting. Og så dukket Oddset-Janni opp, så fortalte du at Allan var Jannis far og siden har alt bare blitt mer og mer sprøtt. Og dersom du eller noen andre skulle lure: Jeg synes ikke at dette er moro. Jeg kunne med fordel ha klart meg uten denne spenningen i hverdagen. Men likevel klarer jeg ikke å la være å følge med.
Legg inn en kommentar